Når du ikke passer inn i boksen

Jeg har verdens herligste sønn, sånn som alle mammaer som har en sønn har. Jeg har selvfølgelig verdens beste døtre også – de er i alle fall best for meg, og de jeg digger mest her i verden.  Altså, mine barn er akkurat sånn som mine barn skal være – verken mer eller mindre.

Jentene har drevet idrett, hatt mange sosiale arenaer og godt med venner. De har gode holdninger og jeg har tro på at livet vil behandle dem pent. Klart bekymringene er mange – men etter hvert som de blir eldre, er det lettere å tenke at dette helst går bra. Jeg begynner jo også å bli voksen etter hvert, og har mer å tilføre livene deres … liksom !

Men, så var det han pjokken da.. han som ikke helt passer inn i boksen. Han passer liksom ikke helt inn i støpeforma for hvordan gutter visstnok skal være i dag. Det sier i alle fall noen som har litt greie på hvordan sånne 10 åringer skal være. Iallfall 10 åringer her vi bor.

Han har jo nærmest vokst opp i en idrettshall, eller håndballhall om du vil. Joda, han begynte å spille selv i 4-5 årsalderen, men var aka lei allerede som 8 åring. Han spiller fotball med gutta, men vil ikke spille kamper. Han har prøvd seg på bandy, danset sportsdans – drevet med klatring og gått de berømte onsdagsrennene på ski her vi bor.

Han  liker å gå på ski, bare ikke organisert. Han står gjerne på skøyter, men vil ikke spille bandy i organiserte former. Han danser gjerne, men vil ikke konkurrere. Han liker å klatre, men påberoper seg høydeskrekk. Han går heller en runde på ski istedenfor å tilbringe tid inne i hallen. Men, dette er vist ikke helt innafor boksen..

Nå skal det være sagt, han har begynt å spille håndball igjen, fordi vi mener fysisk aktivitet er viktig. Etter gårsdagens trening er jeg dog noe usikker på om det er riktig å fortsette med dette, da han ganske tydelig forklarte både trener og meg at dette er noe vi tvang han til! Deppa fordi han ikke fikk til noe , proklamerte han at han ville hjem… Greit, vi avsluttet denne for å unngå en offisiell skittentøysvask , men informerer om at pc og spill ikke erstatter en treningsøkt.

Nå gleder han seg bare til fotballen starter opp igjen, for det synes han er gøy, men mest for å være sammen med gutta.

Så, er han lite aktiv? Ja, kanskje i form av idrett, men han spiller piano og synger i guttekor. Sist jeg sjekket var dette aktiviteter som krever konsentrasjon, fokus og ro. Piano forutsetter at du sitter stille på en stol og plasserer fingrene i ett organisert mønster på tangentene. Kor krever at han står rett opp og ned i ca 1 1/2 time og følger noter i ett bestemt mønster og tempo. Dette mestrer han og han oppfører seg akkurat slik normen forventer at man skal.

Så hvor er det da han ikke passer inn i boksen ?

Jeg vrir og vrenger, tenker og analyserer

– hvor pokker gikk det «galt» ?

For jeg føler faktisk at vi er i ferd med å bli en belasting. Både for skole, lærer og klassekompiser. Det er omtrent ikke èn dag uten en eller annen tilbakemelding fra skolen. Vi har en åpen dialog, vi vil vite om noe skjer som vi må snakke om når han kommer hjem, og ser vi det ikke på han, ja så  er det gjerne noe allikevel. Sikkert superherlig for han å vite at hver dag, når han kommer hjem, venter spørsmålet -gikk det bra i dag? Skjedd noe spesielt? Hvem gikk du sammen med hjem, og gikk det bra da ? Bare fordi  vi må utelukke at noe har skjedd enten på skolen eller skoleveien.

Det skjer stor sett på skolen, heldigvis egentlig. Gutta er kompiser og han har gode venner. Det er i klasserommet og i skolegården det skjer – ett eller annet som får han til å reagere med sinne og frustrasjon. Nesten hver eneste dag.. Skolen spurte oss en gang – hva gjør dere hjemme da, når dere ser at han er i ferd med å «ta av» ?  Min mann svarte klokt  – «det skjer ikke hjemme, for vi lar det ikke skje. Det er ingen grunn til at det skal skje.»

Sånn som på håndballtrening i går, når han ikke ville mer. Han måtte prøve, måtte være med litt til, og når det ikke gikk – og han ble «sett» – snakket med og forstått, var det greit å gå derfra – uten sinne og frustrasjon. Pick  Your Battles  – greit ordtak..

Men, når fokuset blir for stort, når det å trekke seg unna blir ett problem, når andre ser at det er gøy at JR blir sint og når pjokken vet at mamma har fått mail   – da raser det ganske lett for han. For midt oppe i hele greia er det få som ser nettopp han – ser at han blir lei seg for at han ikke får til å pusse den trebiten slik han vil, at håndskriften ikke er bra nok , at gym på skolen kan være vanskelig, at håndballen ikke treffer inne i målet men utenfor. Da er det lettere å trekke seg unna, være for seg selv litt for å få orden på tankene

– men det er ikke normalt, da er man jo utenfor boksen…

Hvem sier at en boks skal være firkantet – kan den ikke være litt oval, eller rektangulær? Må den være firkantet og helt tett? Er det ikke plass til de som kan gangetabellen første gang de ser den og ikke skjønner greia med å terpe? Hva med de som heller leser engelske bøker og behersker tastaturet bedre enn blyant og penn? Jo, jeg skjønner at barn skal lære etter ett viss mønster – men er det ikke bra at noen kanskje får andre oppgaver ut i fra hva de mestrer?

Som mamma til verdens beste pjokk er dagene ikke firkantet eller grå. De er fulle av glede, masse kjærlighet og empati. Hver dag forteller han meg at han elsker meg mer enn mest, at han har mer å elske (jeg er jo noen kilo større enn han) og han gir bøtter med klemmer og kjærlighet hver dag til hele flokken her. Hans hverdag og utfordringer setter seg greit som en klump i et mammahjerte, og nå må vi finne løsninger som gjør dagene sånn som dager for en 10 åring skal være – bekymringsfrie og lekende…

Utredning som kom etter anmodning fra skolen gav ingen svar – men hun sa det så godt hun som evaluerte han – jaja, så passer han ikke helt inn i boksen da..

– så da er det vel bare å sette i gang jakten på den perfekte boksen da 🙂

 

cf-ben

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s